Har du forsøkt surøl? Og hva gjør ølet surt?

Surøl sies å være det vanskeligste ølet å lage – for mange også det vanskeligste å lære å like. Men det er blitt tatt imot med åpne armer og er blitt en stor trend.
Det som gjør ølet surt er bakteriene. Surøl er spontangjæret og må brygges på villgjær. Villgjør kommer fra fruktskall fra for eksempel moreller, plommer og epler. Man kan bruke ferdig laget villgjærkultur eller utsette vørteren for luftbårne gjær- og bakteriestammer. Vørteren kjøles da ned i åpne kar så mikroorganismer kommer til. Vørteren overføres til tretønner etter kjøling, som igjen tilfører nye mikroorgansimer. Ølet lagres i tønnene i alt fra ett til seks år.
De mest kjente surølstypene kommer fra Belgia, som lambic og geuze. Lambic er et beskyttet navn, så vanlig navn i resten av verden er Coolship Ale. Lambic og geuze er veldig sure og kanskje ikke det man starter med om man er nybegynner på surøl. Flamsk rød eller brun er mildere typer, hvor mye av smaken kommer fra melkesyrer. Du vil og kjenne smaken av plomme, rosin, aprikos og svisker.
Det er et godt utvalg av surøl også i norge, om du vil lage ditt eget surøl av ekstraktset bør du virkelig teste ut Berliner Style Sour Ale som er i en begrenset utgave. Dette er et øl typisk for stilen Berliner Weisse som betyr relativt lav alkoholstyrke, lav bitterhet og med en syrlig smak. Mangrove Jack’s sin Berliner Style Sour Ale smaker som forventet av denne stilen: hvete, fruktighet, høy og gress. Det syrlige preget gir en litt snerpende munnfølelse, men på en god måte.
Kjøpeøl
Skal du kjøpe surøl er disse verdt å prøve:
- Ego Blåweiss
- Berentsen Cloudberry
- Geiranger Bryggeri – Sur og Snasen
- Qvart Furious Passion
Så har du ikke hoppet på surøl trenden enda, så er det på tide!